MEDIETRENDER UNG 2026
TikTok stadig viktigere i de unges mediehverdag

Engasjement og valgdeltakelse eller konflikt og svakere demokrati

Hvordan sikre nye generasjoner tilgang til nyheter og norsk underholdning? Debatten mellom de unge stortingspolitikerne Hashim Abdi (Ap) og Martin Jonsterhaug (Frp) tok utgangspunkt i hvordan unges mediebruk, særlig via sosiale medier som TikTok, endrer både politisk kommunikasjon og offentlig ordskifte.

-Barn og unge lever i en helt annen medievirkelighet enn for 10 år siden. Hvorvidt dette er bra er det usikkerhet om. Vi ønsker ikke at barn og unge skal være på sosiale medier før de er 16 år, sier Hashim Abdi fra Arbeiderpartiet.

-Jeg tror også det er grunn til å være bekymret. Men hva er alternativet, hvor skal de få informasjonen hvis det ikke er på sosiale medier, spør Martin Virkesdal Jonsterhaug i Fremskrittspartiet seg.  

-Engasjementet som vi så på sosiale medier blant unge gutter under valgkampen sist er jo bra, sier Jonsterhaug fra Frp.

Begge er enige om at politikere må tilpasse seg plattformene der folk er, men er uenige i konsekvensene. Frp mener sosiale medier kan øke engasjement og valgdeltakelse, mens Ap uttrykker bekymring for at algoritmer forsterker konflikt og kan svekke kvaliteten på den demokratiske samtalen.

De er derimot uenige om løsninger. Ap vil regulere sterkere, blant annet vurdere aldersgrenser og jobbe tett med Europa for å møte globale plattformutfordringer, samt styrke redaktørstyrte medier gjennom støtteordninger. Frp legger mer vekt på mediebransjens eget ansvar og behovet for bedre kildekritikk, særlig i møte med desinformasjon og kunstig intelligens.

Når det gjelder tillit, konstaterer begge de unge politikerne at redaktørstyrte medier fortsatt står sterkt, men at politikeres retorikk og økende polarisering kan svekke tilliten til politikken. Uenigheten er tydelig i synet på NRK og pressestøtte. Ap vil bevare og styrke ordninger som sikrer mediemangfold, mens Frp ønsker å redusere statens rolle.

-Arbeiderpartiet vil sikre NRKs rolle som en bred allmennkringkaster. Vi trenger det for demokratisk beredskap, sier Hashim Abdi fra Arbeiderpartiet.

-Fremskrittspartiet mener det er et paradoks at myndighetene bevilger enorme summer til en aktør som skal ettergå myndighetene, sier Martin Virkesdal Jonsterhaug fra Frp.  

Fanget i feeden: funksjoner og design i sosiale medier styrer de unges digitale liv

Medietilsynets rapport «Fanget i feeden» viser hvordan design og funksjoner i sosiale medier påvirker unges digitale hverdag.
-Til denne undersøkelsen har vi fått titte inn i aktivitetsloggene til barn og unge og vi kan se hva som er unges faktiske adferd i sosiale medier, forteller Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. 

Plattformer som TikTok og Snapchat er utbredt allerede før aldersgrensen, og mange barn og unge bruker tjenestene daglig. Undersøkelsen av faktisk bruk avdekker et høyt konsum av kortvideoer, ofte opptil flere hundre om dagen, og mange korte økter som gir hyppige avbrudd.

-Dette bidrar til at unge bruker mer tid enn de ønsker, og 38 % av de spurte oppgir at de skulle brukt mindre tid, sier Velsand.  

Sosialt press og frykt for å falle utenfor gjør det vanskelig å logge av. Bruken påvirker også søvn negativt. Samtidig ser man økt aktivitet på spill- og meldingsplattformer med lignende mekanismer som sosiale medier.

-Hovedutfordringen ligger ikke i manglende selvkontroll, men i at tjenestene er designet for å holde på oppmerksomheten. Medietilsynet etterlyser strengere regulering, bedre alderskontroll og økt kunnskap hos både unge, foreldre og skolen, sier Mari Velsand.

-Det gjelder både det vi nå kan kalle tradisjonelle sosiale medier som Snapchat, men også andre plattformer med likende funksjonalitet innebygd, slik som Roblox, sier Mari Velsand i Medietilsynet.

Rapporten kan leses her.

NRK bruker TikTok som testplattform for å finne engasjement og profiler.

Hvordan teste nye talenter når egne eksisterende plattformer er for ressurskrevende?
-For to år siden oppdaget vi at vi stod fast, forteller Ellen Ramstad, redaksjonssjef for ungt innhold i NRK.
-Vi hadde ikke gode nok NRK-plattformer til korte enkle testprosjekter. Å gjøre det på våre egne plattformer tok for mye ressurser. Veien fra ide til bestilling kan være lang og demotiverende, med mange mellomledere som skal være med på beslutningene, forteller Ramstad.

Løsning for NRK ble å bruke TikTok som en fleksibel testarena for å utvikle nytt innhold og finne fremtidige profiler. Gjennom kontoen «Neste stopp» får unge talenter jobbe i korte, avgrensede perioder med stor kreativ frihet til å teste ideer, formater og uttrykk direkte mot publikum.

Målet er å identifisere hva og hvem som faktisk skaper engasjement i målgruppen 19–29 år, før man eventuelt løfter innholdet videre til NRKs egne plattformer.

Denne modellen gir ifølge Ramstad raskere læring og bedre beslutningsgrunnlag enn tradisjonelle, tunge utviklingsprosesser.
-TikTok gjør det mulig å eksperimentere billig, justere underveis og få umiddelbar respons gjennom tall og publikumsreaksjoner. Samtidig fungerer prosjektet som en talentskole, der unge profiler får erfaring med redaksjonelt arbeid, forteller Ellen Ramstad.

Erfaringene viser ifølge Ramstad at testingen både avdekker hva som fungerer og gir trygghet i videre satsninger. Slik kombinerer NRK behovet for innovasjon og talentutvikling med sin strategi om å bygge sterke konsepter på egne flater.

Hvordan Tine ble en kompis på TikTok

Etter flere forsøk på tradisjonell markedsføring i sosiale medier med påfølgende svakt gjennomslag, innså Tine at de måtte prøve noe nytt. Hva skjer når du kutter ut reklame og lar de ansatte fortelle historien?

Tine lykkes på TikTok ved å legge bort tradisjonell reklame og heller bli en kompis for målgruppen. For når de prøvde å dytte produkter på seerne eller bruke influensere, oppdaget de at slikt innhold ble oppfattet som kunstig og kommersielt. Løsningen for dem ble å snu strategien: ta utgangspunkt i hva målgruppen faktisk vil se, og bruke egne ansatte som avsendere. Ved å vise ekte folk fra hele verdikjeden – bønder, sjåfører og kontoransatte – skaper Tine autentisitet og troverdighet. De mest sette videoene deres er drevet av tydelige karakterer foran kamera som belønner at seeren blir. Suksesskriteriet ligger i lengst mulig gjennomsnittlig seertid.

I Tine jobber de nå etter prinsippet «kanal først», deltar aktivt i TikTok-kultur og trender, og prioriterer personlighet framfor produkt. Kommentarfeltet er en sentral del av strategien og brukes som innhold i seg selv, med humor, dialog og tilstedeværelse også i andres kommentarfelt. Slik blir Tine en naturlig del av samtaler, ikke bare en avsender. Resultatet er høyt engasjement, sterk vekst og økt oppfatning av Tine som relevant, både som merkevare og arbeidsgiver.

Innhold som algoritmene elsker: Gå tett på, start raskt og ha et tydelig budskap

Erlend Arnesen i FriFagbevegelse har etter mye prøving og feiling oppdaget hvordan man lager videohistorier algoritmene elsker. Det handler om å kombinere sterke historier med enkle, konkrete grep. Det viktigste rådet fra Arnesen er å gjøre det enkelt; bruk mobil, gå tett på mennesker og la dem stå i sentrum – ikke deg selv.

Gode videoer starter raskt og tydelig med en sterk «hook» som fanger oppmerksomheten umiddelbart. Innholdet må ha tydelig fokus og et klart budskap, gjerne med temaer som engasjerer bredt. For FriFagbevegelses del vil det si temaer som penger, arbeidsliv eller urettferdighet.

Han understreker betydningen av følelser og relasjon, møt folk, bygg tillit og få frem ekte reaksjoner. Samtidig må tempoet være høyt, særlig i nyhetsformidling, med korte klipp og rask historiefortelling. Hold videoene korte. Kontinuitet er avgjørende, publiser jevnlig og test formater over tid, gjerne som serier med tydelige konsepter. Arnesen fremhever også at det er normalt at ikke alt treffer, og at læring fra det som ikke fungerer er en viktig del av prosessen